Nerdenes hevn
Jeg tilbrakte en times tid nyttårsaften med å diskutere foran- og etterstilte adjektiv på fransk med en venninne. Hennes samboer gjespet diskret under diskusjonen, han ville nok vært atskillig mer interessert dersom samtalen hadde dreid over på iPhone-apps, førsteutgaver av Donald eller den siste Märklin-katalogen. Han er dingse-, tegneserie- og modelltognerd, faktisk ligner han litt på den klassiske nerden, slik vi ser dem fremstilt i for eksempel The Big Bang Theory eller i nerdetester.
Man må kanskje se litt nærmere på hva nerd egentlig betyr. Vi har bare overtatt uttrykket direkte fra amerikansk engelsk. Det er et temmelig nytt ord, Merriam-Webster tidfester det til 1951, og definerer det som
an unstylish, unattractive, or socially inept person; especially : one slavishly devoted to intellectual or academic pursuits
.
Cambridge Dictionaries Online dropper helt kompetanseaspektet og påstår at det er:
a person, especially a man, who is not attractive and awkward or socially embarrassing
Det er altså den offisielle betydningen. Og hvis man spør hvordan en nerd ser ut, så får man disse svarene på Ask. Vanlige trekk ser ut til å være stygge klær, rare tenner og dårlig syn.
Men dette er utdaterte forestillinger, for det å være nerd har fått en helt annen status de siste årene, og jeg vil påstå at betydningen har flyttet seg fra “håpløst menneske med sære interesser” til “noen som har dybdekunnskap og interesse for et felt”. Hvis vi spør Urban Dictionary, som er deltakerstyrt og demokratisk i den forstand at de beste eller morsomste forklaringene blir stemt frem, så er den foretrukne definisjonen denne:
One whose IQ exceeds his weight.
Selv om også denne forklaringen viser til en lite imponerende fysisk fremtoning, så er det intelligens som er hovedpoenget slik jeg tolker det, i alle fall om vi går ut fra at vektenheten er pund, ikke kg.
Lewis og Gilbert fra filmen Revenge of the Nerds
Jeg ser dette reflektert på mange blogger også, stadig flere bloggere påberoper seg nerdekunnskaper eller nerdeegenskaper på et eller annet område. Det ville ikke skjedd for bare få år siden. Når noen blir kalt nerd nå ligger det ofte anerkjennelse i det, ikke fordømmelse eller forakt.
Så var det språknerding venninnen min og jeg drev med på nyttårsaften? Tja. Hvis det skal ligge noen prestisje i å være nerd, så bør det vel foreligge et visst kunnskapsnivå? Grunnen til at vi diskuterte franske adjektiv så inngående var at ingen av oss husket reglene. Man kan si at interessen var der, men ikke kunnskapen.
Jeg er ikke lingvist eller fonetiker, jeg er anvendt språkviter. Jeg vet ikke mer om klikkelydene i xhosa eller spørreord på russisk enn ethvert vanlig språkinteressert menneske, altså nokså nært ingenting, og jeg vet bare litt om adjektiver på fransk. Men jeg er veldig interessert i hvordan vi bruker språk, hvordan språket former hvordan vi opplever virkeligheten og omvendt. De kategoriene vi bruker blir ofte avgjørende for hvordan vi oppfatter situasjoner og mennesker. For meg blir det derfor mest interessant at nerden har fått et sosialt løft, og at innholdet i betegnelsen har endret seg. Hvorfor?
Det skyldes nok delvis at vi lever i et samfunn som fordrer mer og mer spesialisert kunnskap innen stadig flere yrkesgrupper. I tillegg er data, som tidligere var et område forbeholdt spesielt interesserte, blitt allemannseie, og å kunne litt om det er viktig for nesten alle. For ikke å snakke om hvor kjekt det er å kjenne noen som kan mye, da har man noen å spørre når skjermen blir svart. Dermed har den datakyndige fått høyere status, og fra å være et stakkarslig krek som man holdt på et hullkorts avstand, er han eller hun nå gull verdt, og forholdet må kanskje pleies gjennom invitasjoner til de store festene og en flaske til jul.
Det er nok heller ikke uten betydning at mennesker som Bill Gates og Steve Jobs har vist at man kan gjøre stor suksess og bli veldig, veldig, veldig rik også som nerd. Og når en mann som Steven Chu, med doktorgrad i fysikk og professorat ved Berkeley, blir utnevnt til energiminister i USA, gjør det mye for å løfte nerdenes status. Noen vil mene at slike posisjoner burde vært holdt av mennesker med stor faglig tyngde langt tidligere.
Uansett hva årsakene er, så opplever vi nå at nerdene tar den ultimate hevn, de oppnår høye posisjoner, høy sosial status og fete lønninger. Da har de råd til å gjøre noe med tennene også.
Og hvorfor skriver jeg om dette? Jo, fordi jeg i dag fant ekte lingvistnerder i Aftenposten. Jeg skulle egentlig skrive om dem, men det ene ordet tok det andre (hvilket for en språknerd sannsynligvis er å regne som språkporno). Det blir nok til at jeg leser boka deres i stedet.
January 24th, 2010 at 1:55 pm
Interessante tanker, god post. Jeg tror innholdet i begrepet nerd har endret seg etter hvert som data, internett og sosiale medier har fått en viktigere rolle i samfunnet. På den ene siden, har fremveksten av datateknologien og vår økte avhengighet av den gjort selskaper som Apple og Microsoft til noe de fleste av oss har et forhold til, begge selskaper startet av nerder - ja, for mange må vel Silicon Valley nesten fremstå som nerdenes ultimate hevn.
Den har gjort det stuerent å være nerd, kanskje gjort det til en hederstittel til og med. Jeg tror ikke det er så vågalt å våge seg på en tese om at mange av vår tids helter er programmerere - og det man kanskje kalte nerder med negativt fortegn før har fått positivt fortegn.
Programmerere, som Dave Winer, arkitekten bak Rss-feeds, var også blant de aller første bloggerne og har spilt/spiller en veldig stor rolle innen fremveksten av sosiale medier. Så essensielt tror jeg kanskje vi kan takke programmererene for hvordan begrepet nerd nå har blitt positivt ladet, Hugh MaCloud har en morsom vri på det her http://kristinelowe.blogs.com/kristine_lowe/2008/06/wan-2008-the-future-belongs-to-the-geeks.html (følg evnt lenkene i posten for mer).
For NONAs del er det også noe av grunnen til vi tok i bruk @netthoder da nona-url’n var opptatt, et “netthode” er noe man gjerne har sett ned på i mediebransjen samtidig som jeg tror det er nettopp disse som holder nøkkelen til bransjens fremtid;-)
January 24th, 2010 at 8:28 pm
Enig i at nerd er status. For min egen del er det nok fordi jeg nå tydelig ser verdien av at alle mennesker er ulike, og at summen av den enkeltes spisskompetanse multiplisert med samarbeidsevne er en god måte å måle teamets kompetanse. (Tog du ‘an?)
Jeg jobber i ungdomsskolen, og blant mine kollegaer er nerd en hedersbetegnelse. Vi holder akkurat nå på med en konkurranse / utfordring: Hvem klarer å lære seg 63 desimaler av Pi. Er ikke det nerdete, så vet ikke jeg…
Tidligere definerte jeg en nerd som en som var kjempeopptatt av en ting, og dårlig til alt annet. Denne ene tingen måtte være noe smalt, som nesten ingen andre var opptatt av. Det høres jo nesten ut som et hovedfag…
Jeg har forresten laget to nerdetester, Er du en biologinerd og Er du en matematikk-nerd. Lykke til…
January 26th, 2010 at 9:53 pm
Kristine: Gode poeng! Når man tenker seg om er jo nerdene i stadig større grad blitt helter i film og litteratur også, kanskje særlig hackerne, som ofte spiller en slags Robin Hood-rolle. Og man finner ikke bare menn heller, se bare på Lisbeth Salander.
Nissemann:
Jupp, og homogenitet sikrer ikke på noen måte at et team jobber bra sammen.
Jeg skjønner tiltrekningen med å lære seg helt nytteløse ting, jeg kan fremdeles fremsi det greske alfabetet etter at jeg pugget det da jeg var ni. Hvorfor jeg gjorde det? Bare fordi.
Jeg skal prøve testene dine og rapportere tilbake. Jeg regner med å lande over 50-percentilen i matematikk, men i biologi… nei.
January 28th, 2010 at 9:44 pm
Jeg tror hva som virkelig har skjedd er at virkelige nerder har blitt tilsidesatt til fordel for glamournerder som Bill Gates og Steve Jobs. De er jo i virkeligheten forretningsmenn og ikke på noe vis kvalifisert som nerder på noe som helst område. At firmaene de startet (med god hjelp fra andre) har med datagreier å gjøre betyr ikke noe.
For de klassiske nerdene, forskere, ingeniører, og andre med stor kunnskap innen et felt som ikke har stor allmen interesse, er livet stort sett som før, bortsett fra at nå blir de tvunget til å se ut og oppføre seg normalt, ellers får de sparken. Selv synes jeg det er mer riktig å si at nerder blir mindre verdsatt nå, nettopp fordi de tingene de drev med 40 år siden nå er mer mainstream (vel, iallefall er data blitt mainstream). For dataindustrien er det viktig å presentere seg som “folkelig” og attraktiv til “normale” mennesker, og derfor viktig å skjule de virkelige nerdene og erstatte dem med mer glamorøse lissomnerder. Dette er bare en utvanning (og misbruk) av ordet “nerd”, ikke økt respekt for ekte nerder!
May 30th, 2010 at 4:37 pm
Lurer på om jeg kanskje er litt nerd. Trolig er jeg det - innimellom
June 1st, 2010 at 7:40 am
Ikke umulig. Da er det jo bra at nerden har fått et lite løft
June 3rd, 2010 at 7:08 pm
Veldig bra. Dessforuten kom jeg på at jeg bare er halvt geek - i følge en test jeg gjorde for leeeeenge siden (i den digitale verden er det iaffal leeeeeenge siden…): http://ertzgaard.net/staale/?p=185