Hvordan internett ødelegger rettskrivingen
Det er en tabloid overskrift, men slik er det nok. Årsaken er ikke så enkel som at man leser dårligere på skjerm, og derfor er mer tilbøyelig til å skrive feil, eller rettere sagt ikke oppdage feilene. Det kan sikkert være tilfelle. Og den er heller ikke at folk bruker retteprogram i tekstbehandling (I wish!), og derfor ikke lenger er nødt til å kunne stavemåten på billetter eller tunnel. Det stemmer kanskje også til en viss grad.
Det store problemet er et annet. For rettskrivingsfanatikere er internett rett og slett en katastrofe.
Via Hjorthen ble jeg oppmerksom på Telegraphs liste over 50 ting som er i ferd med å bli ødelagt av internett. Jeg forventet selvfølgelig å finne rettskriving på lista, men det ser ikke ut til at noen andre er klar over faren, så da får jeg rope varsko.
Det foregår mye passiv læring mens man f eks leser. Økt språklig input betyr som oftest økt språklæring. For de fleste barn er det ikke slik at rettskriving faller dem naturlig, eller at det er en indre logikk i skriftspråket som viser hvordan ord skal skrives. Barn som lærer å skrive riktig, det vil si etter de normene som er fastsatt for skriftspråket vårt (og at de noen ganger virker vilkårlige skal jeg være med på), lærer det stort sett gjennom mye input av velskrevet, feilfri tekst. Noen har nok bedre muligheter til å nyttegjøre seg input enn andre, men svært få vil lære rettskriving uten store doser lesing.
Jeg har de siste årene fått større og større problemer med rettskrivingen. Stadig oftere må jeg stille meg selv spørsmål som: Var det abonnement eller abbonement? Som regel ser jeg det raskt om jeg tester ut de ulike alternativene, men jeg har følt meg uvant usikker innimellom. Å skrive feil var ikke et realistisk alternativ for meg før, jeg hadde en indre ordbok som lot meg skrive uten å tenke over hvordan. Det har vært et hardt slag å oppdage at jeg ikke er like sikker lenger, men endelig har jeg forstått hvorfor. Problemet er økt mengde dårlig input. Jeg leser for mye dårlig skrevet og feilskrevet tekst, og det gjør jeg på nett.
Før var det vi leste kvalitetssikret på en annen måte. Hva leste vi? Jo, bøker og aviser. Forlagene har fremdeles språklyndige rettskrivingskonsulenter, men vi leser jo mye mer på nett enn vi leser bøker, i alle fall de aller fleste av oss. Så mengden dårlig input har økt, kanskje på bekostning av god input. Og avisene? Trenger jeg si mer? Det ser ut som terskelen i nettavisene er lavere enn for papirutgavene. Det kan nok forklares med kortere tid fra skriving til publisering.
Nå produserer alle tekst som legges ut på nett.
Og her finner vi mer enn bare skrivefeil. Folk, kall dem gjerne folk flest, blander sammen idiomene sine, lager nye grammatiske konstruksjoner, de har dårlig språkøre på morsmålet, og blander adverb og adjektiver, gjør da/når-feil, kan ikke infinitivsreglene og overfører dialektiske særtrekk til skrivemålet sitt.
Dette er en ond sirkel. Med færre gode rettskrivingsmodeller vil færre skrive riktig. Og da vil enda færre skrive riktig igjen. Og hva vil skje?
En viss utilitarisme har preget utviklingen av skoleplaner. En skoleplan/undervisningsplan både speiler og former samfunnsutviklingen. Salmevers anses ikke lenger som så viktig å kunne, og kanskje ikke byer i Belgia heller. Grammatikk og rettskriving kan komme til å bli nedvurdert som vurderingskriterium, og da vet vi hva som skjer videre. Kriterier som ikke teller i vurderingen blir små, ensomme stebarn som ikke får kveldsmat.
Det er nærliggende å forestille seg at denne glemte kunsten, det å skrive riktig, kan komme til å bli en ny sosioøkonomisk tellestandard. Etter at leseplatene kom er det blitt vanskeligere å telle hyllemeter bøker. Men i de hjemmene hvor det fremdeles leses vil rettskrivingen ha bedre kår enn hvor det ikke leses.
Spørsmålet blir om det er viktig? Er det viktig å skrive riktig? Min indre estetiker vil gjerne si ja. Men det er nok viktigere at mange skriver enn at alle skriver riktig. Så får de av oss som er mest opptatt av rettskriving bare bite tennene sammen. Medisinen mot den ortografiske usikkerheten jeg har merket de siste årene er i alle fall klar: mindre nett, mer bøker!
October 1st, 2009 at 7:58 am
Å, det har skjedd med meg også! Jeg hadde järnkoll på staving som seksåring men ikke nå lenger. Jeg tenkte det var fordi jeg har vært for mye utenlands (som ovenstående järnkoll viser at har preget språket mitt) eller, skrekk og gru, at jeg holder på å bli gammel. Men jeg er også enig i at mye nettspråk er for dårlig. Nå har veldig dårlig språk en tendens til å skremme meg vekk, men nyheter skal man jo lese, og jeg er ikke glad for nettavisenes språkpolitikk. Godt å høre at det fins fler!
October 1st, 2009 at 8:10 pm
Nå skal man vel ikke glede seg over andres problemer, men likevel er det en lettelse å høre at jeg ikke er alene.
Et utenlandsopphold sliter sikkert også på rettskrivingen, i alle fall om det medfører at man skriver lite på eget språk. Men akkurat der er kanskje internett litt positivt også? Da jeg bodde i et annet land på 80-tallet en gang var det ikke bare å logge seg på nett for å lese norskspråklige blogger
October 2nd, 2009 at 2:30 pm
Bokmålsordboken på nett er flittig i bruk hos meg. Det vi også må huske på skjer med språket, er at det har kommet stadig flere valgfrie former - og nettordboka er superoppdatert på det.
October 2nd, 2009 at 3:06 pm
Ja, bokmålsordboka (valgfri form) bruker jeg også mye. Men det er ingen mirakelkur, det fordrer at man er klar over at man trenger å bruke den
Finn-Erik Vinje skrev nettopp et blogginnlegg der han blant annet tok for seg den store valgfriheten. I følge ham er det nå større valgfrihet i bokmål enn i nynorsk. Det gjør det ikke akkurat enklere å orientere seg, derfor er det som du sier kjekt med oppdaterte hjelpemidler.
October 2nd, 2009 at 6:25 pm
Ja, som korrekturleser bruker jeg også bokmåls- og nynorskordboka på nett aktivt. Den finner dere her, forresten.
October 3rd, 2009 at 11:29 am
Du er ikke alene, nei, saccarina. Hvis jeg begynner å lese noe på nett, og jeg ser at det innehar masse rettskrivingsfeil, da mister jeg lett interessen for det og surfer videre. Jeg bryr meg ikke om å lese sånt noe (kanskje medmindre temaet i artikkelen er uhyre interessant, da kan jeg gjøre et unntak og lide meg gjennom det). Og ja, jeg sier lide, for det gjør nesten vondt :-/
Jeg synes det er trist, det som skjer med språket vårt. Ja, for språket blir jo sakte men sikkert endret når den bevisstløse ordbruken får bre om seg slik som på internett.
October 3rd, 2009 at 8:11 pm
Da jeg var unge lærte jeg både å lese og skrive, og da selvsagt også å stave, fra å lese alt fra bøker unger absolutt ikke burde lese til aviser og innholdsfortegnelsen på matvarer. På den tiden var det meste jeg hadde adgang til i det minste noenlunde korrekt stavet, og tildels også grammatisk korrekt, men nå for tiden greier ikke engang journalister å stave skikkelig, og mange artikler på nett er ganske enkelt hastverksoversettelser fra andre språk, stort sett engelsk ettersom det er for mye å forvente at journalister forstår spansk, fransk eller kinesisk.
Så det er nok riktig at internett fører til dårligere rettskriving ettersom unge mennesker har flere dårlige eksempler å lese enn noensinne.
October 4th, 2009 at 10:18 am
ziarah:
Det er bra! Jeg har den også i margen, som snarvei. Uvurderlig verktøy!
Laila:
Jeg er enig, jeg skygger også ofte unna sider med mange feil. Når jeg f eks leser poster for Sonitus har jeg ikke den muligheten, men jeg tar nok skribenten mindre alvorlig med mange skrivefeil.
Endringer i språket har vi jo uansett, både i tilfang av ord, i uttale og i grammatikk etterhvert som nye former blir utbredt og akseptert. Jeg ser ikke noe egentlig problem med det, om det ikke var for endringene ville vi fremdeles skrevet norrønt med runer, eller kanskje dansk som det ble skrevet i middelalderen, siden det var en skriftspråkreform som ble presset på oss. Men det går i sakte fart, og det er mulig å tilpasse seg det. Hm, jeg tror kanskje jeg må skrive en egen bloggpost i stedet
Marina:
Ja, jeg ser ingen annen forklaring på at jeg er blitt dårligere i rettskriving. Jeg lærte å lese på en melkeboks, eller kanskje rettere sagt: teksten på en melkeboks var det første jeg leste høyt så foreldrene mine skjønte at jeg hadde lært å lese. Gjetter den var riktig skrevet
October 29th, 2009 at 5:45 pm
Jeg fant bloggen din via Esquil og wow, I am in love! Jeg bruker altfor mye tid på å irritere meg over dårlig rettskriving, feil bruk av uttrykk og generell mangel på respekt for skriftspråket vårt. Særskriving er jo helt normalt nå (au! Vondt i sjela!) og det brukes plutselig veldig mye mer kommaer, over alt! Spesielt ergrer jeg meg over konstruksjoner hvor man slenger inn kommaer uten noen som helst grunn: ”Per Knutsen, kom hjem fra ferie og hadde blitt ranet.” Qué??? Tror nesten kommagreia irriterer meg mer enn orddelingen, fordi den ødelegger flyten så veldig.
Noe jeg synes er veldig interessant er at jeg ikke synes det er slik i USA i det hele tatt (det er her jeg bor.) Jeg leser (og skriver) mye på nett på engelsk og det er bare noen få ting jeg har lagt merke til, for eksempel at folk kan blande sammen –ant og –ent-endinger og blande sammen their og there hvis det går litt fort. Men så hjelper det kanskje at store nettsteder, inkludert aviser, har utrolige lite feil i forhold til norske aviser? Aftenposten, VG og Dagbladet er jo bare fulle av feil!! Det ser du ikke i NY Times, liksom.
Jeg har også blitt dårligere til å skrive riktig i de siste årene, men trøster meg med at jeg er over gjennomsnittet! Og ti år i utlandet (spansk-, italiensk- og engelskspråklige land) har faktisk ikke ødelagt norsken min så mye som jeg var redd for.
Takk for at jeg fikk klage litt her, og flott blogg!!
November 26th, 2009 at 8:25 pm
Tillat meg å protestere litt her. Med den nye generasjonen av nettsteder, i hovedsak blogger, har nå “hvemsomhelst” fått muligheten til å publisere på nett. Det gjør at journalister, redaktører og korrekturlesere mister sin påvirkningskraft over publiserte tekster. Den lille negative effekten av dette er at antall skrivefeil pr. 1000 publiserte ord går opp. Den enorme positive effekten er at bredden i innhold er kraftig økt. Nå kommer også skrivesvake til med sine synsvinkler, sine temaer og sine sjangre - noe som tidligere kun var forbeholdt journalister, forfattere og engasjerte leserbrevskribenter. Og innhold er jo viktigere enn form…
December 2nd, 2009 at 12:52 pm
Guskjelov at det ikke er meg det er noe feil med!
Det er altså alle de andre som sender dårlige språkvibber over nett, setter opp snublefeller og som som fører til alle mine stavefeil.
Jeg visste det var noe!
Dette var virkelig dagens kalendergave til meg. Takk, Saccarnia!
(Ok, ok. Jeg ser innlegget er skrevet i oktober, men jeg er jo så treg av meg.)
January 10th, 2010 at 11:49 am
Jeg jobber med webutvikling og sokemotoroptimalisering, og der maa jeg bite i det sure eplet noen ganger. Google begynner riktignok aa bli flinkere til aa slaa sammen ord og forstaa synonymer. Etterhvert haaper jeg stavefeil og orddeling straffes.
January 17th, 2010 at 5:01 pm
Irene: Takk for det! Interessant at du nevner det med å bo i utlandet, faktisk lurer jeg på om litt nærkontakt med andre språk kan fungere i skjerpende retning, man blir mye mer bevisst på morsmålet også, i alle fall en stund.
Nissemann: Hehe, protester i vei du. Jeg har bare brukt min utvidede borgerrett og spisset overskriften i tabloid retning - siden det ikke lenger er forbeholdt journalister.
Men jeg er selvfølgelig enig med deg i at den samlede effekten av internett er overveldende på den positive siden.
January 17th, 2010 at 5:03 pm
Maria: Innlegg i oktober, kommentar i desember, svar i januar. Ingen skal beskylde oss for å forhaste oss i alle fall.
Jeg syns det er en rimelig forklaring, jeg vil i alle fall ikke ta alt på egen kappe og gå med på at det er alderen eller noe tilsvarende usvelgelig.
January 20th, 2010 at 7:47 am
Ok, denne bloggen er et funn for en sånn som meg. Jeg har bodd utenlands mesteparten av 00-tallet og har kommet tilbake uten god forståelse for bl.a norske preposisjoner. Mens jeg var borte var internett den store porten til det norske språket. Det er ikke nødvendigvis bare det at det er lettere å lese feil norsk, men det er også vanskeligere å vite om man skriver rett norsk selv. Eller hvor de groveste feilene ligger.
January 21st, 2010 at 7:20 am
Du har nok (hatt) et enda større problem, hvis nettet i lang tid har vært din hovedtilgang til norsk skriftspråk. Men bøker, bøker, bøker!
Det er stort slingringsmonn når det gjelder preposisjoner, ofte er det to-tre stykker som kan være riktige, så ikke rart du sliter med det.
February 22nd, 2010 at 5:02 pm
Dagens unge (Oi,gammel tante snakker) lærer seg å lese på en annen måte, tror jeg. Mange leser innholdet, uten å henge seg opp i hvordan det er skrevet. Jeg har problemer med å lese tekster med for mange stavefeil, kommafeil, orddelingsfeil, osv, og det vil jo si ganske mange tekster publisert på internett. (Sur gammel tante , var det visst)
Det kan jo være en fare for at den ene dimensjonen ved litteratur blir mindre viktig, selve spåket. Den nye Hamsun eller Knausgård får det kanskje både lettere og vanskeligere, innholdet i det h*n skriver må f. eks være enda bedre. Skal da godt gjøres å skrive interessant om trivielle ting, som Knausgård
May 27th, 2010 at 1:36 pm
Fuck off. Jei skirverr alllderi fail likksomm. Duu er sjikkelig N000b ass. Fukc off